FISKEFABRIKKSKIPET ASTRA

Vinteren 1971 var kald. I alle fall føltes det slik for en som hovedsakelig hadde vært i varmere strøk i halvannet år, så jeg sa ja takk til et vikariat på noen måneder om bord på ASTRA som var et ombygd hvalkokeri – ombygd til fiskefabrikkskip. Den var et felleseie mellom Thor Dahl og Astra i Sverige. Ekspedisjonen besto av fabrikkskipet og mellom ti og tjue snurpebåter. Snurpebåtene fisket og om bord i Astra ble fisken foredlet til proteinpulver. Proteinpulveret skulle brukes til konsentrert menneskeføde.

Jeg fikk flybillett til Lisboa og navn og adresse til skipsagenten. Snurpebåten Suleskjær som skulle slutte seg til ekspedisjonen skulle ta med meg ut til Astra som lå utenfor Mauritania.

Det viste seg raskt at agenten ikke visste når Suleskjær skulle komme eller om de hadde ankommet.

Jeg lette langs kaiene i Lisboa i to dager, og den andre dagen fant jeg Suleskjær to meter under kaikanten. Når jeg sto på kaia måtte jeg se ned for å få øye på båten.
Jeg hentet bagasjen på hotellet, ringte agenten og gikk ned til Suleskjær, og få timer etter var vi på vei til Astra med husking og slingring. Det var uvant å være på en så urolig båt, men så var også Suleskjær den minste av Astras innleide snurpebåter.

Jeg var svært glad da vi etter en ukes tid ankom Astra. Selv om jeg var vant til å sette sjøbein fra tiden om bord på minesveiperen Vosso, så var det ikke supermorsomt om bord på Suleskjær.

Jeg skulle være om bord på Astra i bare tre måneder. Båten var ikke formelt driftet av Thor Dahl i Sandefjord, så jeg var bare utlånt fordi de ikke hadde noen sjef i radiostasjonen. Lønnen vår kom fra Bermuda og kontant overlevert før vi gikk fra borde.

Etter tre måneder om bord kom jeg hjem og meldte min hjemkomst på rederikontoret. Til min overraskelse hadde de ikke noen registrering på at jeg hadde vært om bord på Astra. Slik var det den gangen, vi måtte passe på oss selv. Båten tilhørte jo et firma i Bermuda og besetningen fikk lønn derfra, så rederiet AS Thor Dahl hadde ikke noe ansvar for økonomien der. Ble vi tatt for skatteunndragelser, var det vårt ansvar, men vi hadde fått beskjed om at firmaet i Bermuda hadde betalt skatt av vår lønn til Bermuda. Dette var kun fire prosent, så for å være på den sikre siden, gikk jeg til banken og åpnet en bankboks der jeg kunne ha pengene. I dag hadde vel dette vært betraktet som forbrytersk, men den gangen var dette etter anbefaling fra banken. Senere ble det store bruduljer i Sandefjord og noen andre kommuner på grunn av manglende skatteinnbetaling. Mange fikk restskatt med påslag fordi de ikke hadde innberettet denne inntekten. Jeg var en av få fra Sem kommune og dessuten var jeg ikke registrert om bord, så for meg gikk dette ganske greit.