TEMA I GHANA

Vi ligger ved kai i Tema i Ghana. Av bebyggelse er det kun ett hus. Det er der havnemyndighetene holder til. Det er dem som styrer alt som foregår på kaia. Vi har hatt besøk av tollere og immigration-folkene, så alt er egentlig klart for at vi kan gå i land. Kvarten og jeg har bestemt oss for å se oss om. Vi har spurt agenten som sier at det er langt inn til byen og at vi trenger taxi. Han sier også at han kan bestille denne for oss.

En time senere kommer bilen og vi er plutselig på vei. Foran oss ser vi veien som går i slynger oppover og oppover. Det ser svært langt ut. Halvveis oppe i bakken stopper bilen. Sjåføren snur seg mot oss og spør om vi ble enige om prisen. Vi sier ja og gjentar det beløpet han sa før vi startet. Han sier:”sorry - it’s a little bit more, but you can leave the taxi and return by your legs back to the ship”. Kvarten og jeg ser på hverandre og sier “okey – how much?”. Han sier ”double price”. Vi aksepterer og bilen fortsetter. Nesten på toppen stopper bilen igjen og det samme gjentar seg; dobbelt pris av den siste. Han peker ned mot båten og sier det samme som sist og legger til ”it’s a long way to walk”. Jeg ser at Kvarten begynner å bli sint, men nikker og sier ”yes, okey”. Kvarten ser på meg og sier ”det får du betale”. Jeg sier ok og bilen starter igjen. Etter en stund er vi over toppen og plutselig inne i byen. Den består av lav bebyggelse med veier uten asfalt og grunne grøfter langs veiene. Husene er av grå mur og basarer med vegger og tak av lerret. Vi sier ”thank you” til sjåføren; jeg tar opp pengene og betaler. Sjåføren rister på hodet og sier ”that’s not enough”. Jeg ser at Kvarten holder på å eksplodere, så jeg spør fort ”how much is it now?”. Han dobler på nytt prisen. Nå eksploderer Kvarten, river døren opp og går ut. Jeg gjør det samme, og vi går rett forover. Kvarten sier ingen ting, tramper sint fremover og jeg etter. Plutselig kommer taxien opp på siden av oss, sjåføren lener ut av sidevinduet, kaster pengene ut av vinduet og roper ”I got friends”. Da blir jeg kald, plukker opp pengene, henter mer fra lomma, løper etter bilen og hiver alt inn vinduet som er åpent. Sjåførens sinte ansikt forandrer seg plutselig og blir et stort smilende ansikt. Han sier ”Good, see you later” og kjører. Det tar en god stund før Kvarten smiler igjen.

Før vi har gått mange skritt kommer en gutt i tolv-tretten-årsalderen mot oss og spør ”guiding?”. Kvarten og jeg ser på hverandre og blir enige om at det er det beste, så vi spør hva han skal ha, og han svarer ”what you want”. Dermed har vi skaffet oss en guide. Han går foran. Etter noen få skritt ser vi en klynge mennesker foran oss. Ei jente ligger på bakken og folkene rundt kaster stein på henne. Guiden vår skyver oss mellom to basartelt over i en parallellgate, mens han sier ”it’s nothing for you”.

Resten av dagen går som en røyk. Guiden vår er praktfull og vi betaler maten for oss alle. Etter noen timer skaffer han oss taxi; vi betaler ham noen slanter og denne gangen blir det ikke noe dobling av prisen, men så er det jo også nedoverbakke til båten.