MILITÆRTJENESTE

Jeg hadde reist ut i juni 1966 og kom hjem i mars eller april 1968. Jeg hadde fått varsel om innkalling til militærtjeneste i marinen med start i april, så det ble noen få uker hjemme hos mor, far og Roar før jeg stilte til tjeneste på Madlamoen i Stavanger. Flere hundre rekrutter inn på et svært avgrenset og inngjerdet område på en gang. Ingen visste noen ting, men vi utførte det vi fikk beskjed om. Oppstillinger, hente klær, pakke og sende hjem sivile klær, medisinske kontroller, vaksiner, tildeling av rom og køy, bli kjent med medsoldater, spesielt dem på vårt eget rom, dernest de rommene som tilhørte troppen, omvisning av troppssjef og halvtroppssjef. Dernest ble vi presentert for kompanisjef og de øvrige sjefer.

Vi var åtte mann på rommet; fordelt på fire doble køyer som besto av over- og underkøye. Troppen vår besto av tjuefire mann fordelt på tre slike åttemannsrom i andre etasje. I tillegg hadde halvtroppssjefen vår rom ved siden av vårt.

Fra å oppføre meg som en voksen blant voksne sjøfolk, ble jeg rask gutt igjen. Alle hadde forskjellig bakgrunn, og det første som skjedde, var at vi måtte lære en av våre romkamerater å vaske seg. Den natten det skjedde, ble han liggende i en køy full av vann med gamle sigarettsneiper og gammel mat. I tillegg fikk han problemer med å forklare dette ved rominspeksjonen dagen etter.

De to månedene på Madla forløp ganske greit. Vi lærte det som soldater må lære og hadde det ganske hyggelig. Jeg traff blant annet igjen en kamerat fra barndomshjemmet på Nøtterøy. Han het og heter Dag og var ”tyttis” eller halvtroppssjef. Tyttis’ene var kvartermestre, en slags halvoffiser, som skulle opparbeide poeng til senere skolegang. Det var dem som var våre nærmeste sjefer.

Etter to måneder på Madla ble vi sendt videre til det stedet vi skulle tjenestegjøre eller viderutdannes. Jeg ble sendt til radioskolen på Håkonsvern i Bergen. Der skulle jeg lære å operere militært radioutstyr, kryptografi samt graderes slik at jeg kunne behandle topphemmelig informasjon. Vi lærte at alle kunne ha kontakt med fremmede og fiendtlige makter; selv vår beste kamerat og familie. Derfor måtte vi aldri si noe til noen om det vi jobbet med. Mine to måneder i Bergen var to fine måneder. Jeg lærte blant annet at det var lettere å bli kjent med jenter når jeg hadde uniform, selv om det var matrosdress.