ALBANY I NEW YORK STATE

Vi kom inn til New York City tidlig om morgenen og ble møtt av Frihetsgudinnen med sin løftede flamme og New York Skyline. Jeg hadde tidligere bare sett dette på bilder, men nå så jeg begge deler i virkeligheten akkurat slik de europeiske innvandrerne så det for mange år siden. Jeg nøt utsikten fra broen.

I løpet av noen timer var vi på vei oppover Hudson River som lå foran oss, bred og majestetisk. Jeg hadde stengt av radiostasjonen siden vi var inne i USA, så jeg var fri til å kunne nyte utsikten fra broen.

Vi møtte noen lektere og litt mindre båter, men ingen som var på vår størrelse. Losen pekte og fortalte. Han var tydeligvis stolt av elven sin og fortalte at det var flere indianerreservater langs elven og plutselig så vi dem – akkurat som jeg hadde sett på filmer og lest om i indianerbøker. De padlet nær bredden i sine kanoer uten å ense oss. Alle kanoene var flott dekorert med sterke farger.

Det ble en lang tur oppover, men turen tok slutt, og vi ble liggende ved elvebredden utenfor Albany, hovedstaden i staten New York. Kaia var ikke noen ordentlig kai. Vi fortøyde til noen trær og gangveien ble lagt ned på skogbunnen mellom trærne. Rett forut og over oss så jeg en bro som gikk over elven og sikkert innover mot byen. Der vi lå, var elven smal, så det må ha vært en sidekanal. Når jeg tenker etter så må det ha vært slik, for ellers ville jo strømmen kunne tatt oss med nedover.

Kvarten og jeg tok en tur inn til byen – trodde vi da. Vi gikk over broen som var en enkel bro med plass til en bil i bredden. Det lå stort sett vanlige private hus ganske spredt – ikke spesielt pene – de virket litt vevre i forhold til det vi var vant til hjemme. Mye av veien var av sand og grus – uten asfalt. Etter at vi hadde gått en stund og sett vanlige private hus og jorder, ganske likt ute på bygda i Vestfold, fant vi en liten matbutikk, der vi kunne spørre om veien til byen. Butikken var betjent av to eldre damer som var mest opptatt av hvor flinke vi var til å snakke engelsk. Etter en stund fikk vi beskjed om at det var såpass langt inn til byen at vi ville trenge taxi, så byturen ble utsatt til dagen etter.

Både Kvarten og jeg hadde jobb å gjøre dagen etter, men utpå ettermiddagen bestilte vi taxi og besøkte en temmelig kjedelig storby. Det eneste jeg husker derfra, var kinoen. Vi så to filmer sammen med flere uteliggere som brukte kinoen som sovesal. Filmene gikk kontinuerlig, så det var bare å betale inngangsbilletten, og så kunne vi se så mange filmer vi ville.

En dag kom agenten om bord med avisen. De hadde en reportasje om oss eller rettere sagt skipperen og noen kinesere. Reportasjen fortalte nemlig om at kaptein Arild Mathisen hadde tatt sin store båt oppover elven sammen med noen få kinesere.