OMSKOLERING

Den første gangen jeg møtte på Markedsføringsskolen på Økern, var et informasjonsmøte. Jeg var litt usikker på om jeg ville finne frem til Økern, så Inger Johanne ble med som støtte. Jeg har tenkt på dette mange ganger. Jeg føler meg fortsatt mye mer hjemme i primitive omgivelser i ukjente land enn her hjemme der alt egentlig er mye enklere. Dette ville kanskje vært et emne for en forskningsoppgave for en psykolog. Kanskje det har med et enklere og mer oversiktlig miljø å gjøre? Da var det godt å ha Inger Johanne der. Hun var mer ”asfaltcowboy” enn meg.

Det ble etter hvert skolestart tidlig i august. Jeg hadde kommet inn på ettårig Fagkurs i Markedsføring, men for å komme inn der skulle jeg hatt ettårig Grunnkurs i Markedsføring. For at dette skulle gå i hop, måtte vi som ikke hadde dette, begynne noen uker før Fagkurset startet, så jeg begynte på skolen i august, mens de øvrige begynte i september. I oktober avla jeg eksamen Grunnkurs og hadde da i en måned lest både Grunnkurs- og Fagkurs-pensum. Dette ble skole for alle pengene og ganske slitsomt for familiesamholdet.

Rundt juletider arrangerte skolen ball på Bristol hvilket var veldig hyggelig. Dette var det året som ansatte i vinmonopolet streiket, så det var kamp om drikkevarene.

Jeg fikk jobb før skolen sluttet og begynte som selger i Optura i Tønsberg rett etter at skolen var ferdig. Den sommeren ble det lite ferie sammen, men jeg hadde firmabil for første gang i mitt liv. Det betydde at ”vår bil” ble ”Inger Johannes bil”, og firmabilen ble blant annet brukt til en liten ferieweekend i Göteborg.

De fire årene jeg var ansatt i Optura var mer slitsom for familien enn for meg. Jeg besøkte urmakere i en fjerdedel av landet, og helgene ble ofte korte siden jeg kom hjem fredag kveld og reiste igjen søndag kveld eller tidlig mandag morgen. Derfor måtte jeg etter hvert finne på noe annet. Samtidig hadde Inger Johanne sagt ja til at jeg kunne ta det siste året på Markedsføringsskolen, og dette året var mye verre for oss alle sammen. Skolen var svært krevende, og jeg ville ha topp resultater, så det ble ikke mange helgene hjemme det året, og de helgene jeg var hjemme var jeg mest opptatt av å få lest hvilket ikke alltid var lett siden Isabelle også ville ha oppmerksomhet.

Det var dette året vi ble kjent med Erik og deretter Bente. Han var foreleser på skolen, og jeg fikk flere ganger gratis transport til Sandefjord med påfølgende kaffe i Hekkeløpveien. Det var da Isabelle med tvil i blikket, hviskende spurte Inger Johanne: ”Er han læreren til pappa?” Hun syntes vel at han var litt for ung til den jobben.
Etter at skoleåret var unnagjort, var det rett tilbake på jobb igjen, men jeg følte at tiden i Optura måtte avsluttes. Vi hadde fått ny eier, og jobben som markedssjef som jeg var blitt forespeilet, forsvant med den gamle disponenten.

Et halvt år senere var jeg i jobb i Union Bruk i Drammen. Jobben var fortsatt kundebesøk, men overnattingene var færre. Dermed var jeg mer hjemme enn jeg hadde vært de siste årene, og vi solgte båten og anskaffet oss hytte.

I 1987 har jeg vært ansatt i Union Bruk i tre år. Bedriften tjener nå penger og skal selges. Dette har vi i salgsavdelingen visst hele tiden, og jeg har fått tilbud om markedssjefstilling i et lokalt engrosfirma, og dette har jeg akseptert. Oppgaven er tøff, men jeg har fått relativt frie tøyler. Det blir seks år med mye arbeid, men da er også bedriften relativt trygg i samarbeid med en del andre firmaer i samme bransje.

I 1993 får jeg beskjed om at familien som eier engrosfirmaet, vil overta alle ledende stillinger, så jeg må finne meg noe annet å gjøre, og vi etablerer Decorita.