HJEMME IGJEN

Det var godt å komme hjem, og der fikk jeg greie på det som skjedde da Isabelle og Inger Johanne kom hjem. De ble tatt i mot på Fornebu flyplass av Hans Fredrik Corneliussen fra mannskapskontoret i Thor Dahl og Hans Fredrik ordnet hjemreise for alle sammen. Det var forresten ham jeg løste av på Thorsholm som var min første båt.

De hadde ikke vært hjemme mange timer før de ble kontaktet av avisene. Først VESTFOLD som var ettermiddagsavisen i Sandefjord. De fikk nei, fordi Inger Johanne hadde fått beskjed om å si minst mulig før sjøforklaringen var ferdig. Deretter kom journalisten fra SANDEFJORDS BLAD som ikke spurte, men bare kom. Inger Johanne sa minst mulig, men allikevel ble det bilde av begge to på førstesiden samt en lang presentasjon av det som skjedde under brannen. Den var ikke helt korrekt, men avisen var vel like opptatt av stories den gangen også – akkurat som i dag.

Jeg fikk være hjemme både høsten og vinteren 1977-1978, noe som var veldig godt etter opplevelsene om bord på Thorshøvdi. Flere båter ble lagt i opplag høsten 1977; også to av våre tankbåter som ble liggende ved Thorøya. Jeg jobbet på kontoret og som vaktmann på disse to tankbåtene, men utpå våren 1978 ble jeg kalt ut på sjøen igjen. Denne gangen skulle det bare bli en kort tur på tre måneder. Stykkgodsbåten Thorstream var solgt og skulle overleveres i Hongkong, og jeg hadde fått beskjed om at jeg hadde kommet inn på Markedsføringsskolen på Økern. Mitt liv på sjøen var altså i avslutningsfasen, og dette var jo helt etter planen som vi hadde lagt da vi giftet oss.