FJERDE FLYTTING

Etter et par år hos Johan og Gunhild på Lensberg flyttet mor, far, Roar og jeg til Langerød, til vårt nybygde hus. Jeg savnet livet på gården og følte meg egentlig aldri hjemme på Langerød. Jeg søkte ned til Semsbyen og de gamle kameratene og slik ble det. Avstandene var heller ikke større enn at det var greit å sykle til dem.

”Alle” hadde sommerjobber på den tiden. Først jobbet jeg på Glenne kassefabrikk med å spikre kasser, men etter et par år fant myndighetene ut at dette var en fabrikk. Dermed måtte jeg finne et annet alternativ. Far kjente en frilandsgartner i Stokke og dermed fikk jeg jobb der. Vi lukte, plukket jordbær og skar kål. Slik gikk to somre, men da jeg ble seksten år, jeg fyller jo år første juni, fikk jeg lov til å begynne på kassefabrikken igjen. Fabrikken lå rett ved Jarlsberg Travbane, der Jarlsberg Butikksenter ligger i dag. Vi jobbet på akkord og hadde god stykkpris pr. kasse, så vi tjente godt i forhold til mange andre sommerjobbende ungdommer. Dessuten sto vi ute og fikk nyte godt av sol og varme. Jeg kan ikke huske at det regnet de somrene, men det gjorde det nok. Travbanen var også et pluss. De kveldene det var travløp, hadde vi gratis musikk til arbeidet. ”Tulipaner fra Amsterdam” var best, syntes jeg.

Realskolens andre år var snart ferdig og planene for fremtiden skulle planlegges. Jeg hadde ingen spesielle ønsker, men jeg hadde et stort behov for å klare meg selv uten hjelp fra mor og far og valgte det vi kalte ”rasken” det vil si det tredje året på realskolen. Håkon, en av mine beste kamerater og som gikk i samme klasse, begynte på gymnaset og dermed skiltes våre veier litt, men vi hadde fortsatt kontakt i helgene og i feriene. Odd og Tore var ett år yngre og gikk fortsatt på samme skole som meg.

Etter realskolens tredje år, måtte jeg bestemme meg for hva jeg skulle gjøre videre. Jeg hadde meldt meg på lærerskolens opptaksprøve, hadde søkt på Postskolen og en ny skole som het kontorlærlingeskole.

Opptaksprøven på lærerskolen gikk fløyten. Jeg hadde, etter at de fleste prøvene var gjennomført, nok poeng til å komme inn, men reglene sa også ”stryker du i ett fag, kommer du ikke videre”. Jeg strøk i faget bibelhistorie. Denne prøven var muntlig. Tre søkere satt ved siden av hverandre og fikk et ord med påfølgende kommando ”redegjør”. Jeg fikk ”Jobs sju sønner, redegjør”. Jeg hadde aldri hørt om Job eller sønnene hans og dermed var det over og ut. Som plaster på såret, fikk vi som hadde poeng nok, tilbud om å jobbe som lærerassistenter ved skoler som hadde vansker med å skaffe seg lærere. Vi var to som fikk dette tilbudet, ei jente og jeg. Hva hun fikk tilbud om, husker jeg ikke, men jeg fikk tilbud om plass ved en skole langt nord og inn mot svenskegrensen. Jeg følte at dette ikke var det jeg ønsket meg mest av alt, så det ble ingen lærerassistentjobb på meg. Jeg giftet meg i stedet med en lærer noen år senere, og hun har alltid sagt at hun ikke tror at skolen gikk glipp av noe.

Det ble i stedet kontorlærlingskole på meg. Samtidig visste jeg at jeg ikke ville komme til å jobbe som kontorfunksjonær. Det året ved Tønsberg Handelskoles Kontorlærlingskole ble jeg voksen. Slik følte jeg det da. Vi gikk i dress. Lærerne brukte etternavnet vårt og vi røkte i pausene. Mine beste venner på skolen het Johnsen og Brattland. Fornavnene husker jeg ikke. Vi var jo voksne og voksne brukte etternavn på hverandre den gangen. Miljøet på skolen var veldig bra. Vi hadde egen revyoppsetning med stor suksess. Vårt nummer var en Beatlesparodi, og vi kalte oss Bootles. Aktørene var Johnsen, Jorunn som var kjæresten hans og innleid for anledningen og jeg. Rektor satt på første rad og lo slik at han mistet brillene på gulvet og tråkket på dem.

Sommeren etter kontorlærlingskolen jobbet jeg, som tidligere år, på kassefabrikken. Der jobbet også Håkon det året. Det nærmet seg høsten og skolestart da Håkon sier ”faren min var telegrafist og de tjener bra”. Samme dagen ringte jeg inn til Tønsberg Navigasjonsskole. De svarte at det skulle være opptaksprøve dagen etter. Jeg stilte til prøven, klarte denne, og noen få dager senere møtte jeg til første dag på Tønsberg Navigasjonsskoles Radioavdeling. Håkon uttalte senere med bravur at han hadde vært min yrkesrådgiver.