FØRSTE REISE

Radioskolen var ettårig, og i juni året etter fikk jeg radiotelegrafistsertifikatet. Jeg møtte mor i byen samme dagen som resultatene var klare. ”Du bestemmer hva vi skal ha til middag i dag”, sa hun. Denne premieringen husker jeg i dag som om det skulle være i går. Jeg tror det ble pølser. Vi hadde fått beskjed om at det kun var noen få elever som klarte eksamen ved første forsøk, og jeg var en av dem, så jeg var ganske stolt av meg selv. I tillegg var jeg den nest yngste radiooffiseren som ble uteksaminert dette året og fikk omtale i Norsk Sjøfartstidende.

Den vanlige og viktigste måten å søke jobb på, var å møte opp på rederikontorene, presentere seg og spørre om de hadde ledig jobb. Jeg besøkte to rederier i Tønsberg, men begge var små, og ingen hadde ledige jobber akkurat da.

Jeg tok toget til Sandefjord og gikk opp på rederiet Thor Dahls kontor. Dette rederiet var kjent som veldig stort. De hadde over tjuefem båter og hele kontorbygningen var staselig slik det lå ned mot brygga. Adressen var Thor Dahlsgate 1.

To timer senere gikk jeg ut av kontorene med beskjed om at jeg skulle reise til Boston om en ukes tid for å gå om bord i en tankbåt som het ”Thorsholm”.

Dette var i slutten av juni 1966, jeg var nitten år, og min første flytur var nær forestående. Min følgesvenn på turen fra Sandefjord til Boston het Rolf Døvik fra Horten. Han skulle om bord som overstyrmann. Jeg husker ikke så mange detaljer fra turen, men flyet gikk fra Fornebu. Jeg husker også at jeg smakte sjokoladen Toblerone for første gang og at flyet var svært røykfullt. Det var ikke røkeforbud på flyene den gang. Det neste jeg husker er at vi sitter på en bar i Boston. Vi drikker Budweiser som er et amerikansk ølmerke. Plutselig kommer en svart mann løpende inn i baren og roper ”shooting”, og dermed reiser alle seg og løper ut og oppover i gaten og det samme gjør vi.