Tredje flytting

Med våren forsvant også snøen, og alt rundt oss begynte å spire og gro. Denne tiden husker jeg lite av, fordi allergien min blomstret opp. Jeg klødde i øyne og gane og syntes det å sitte på rommet mitt med ansiktet ned i vann var et himmelrike. Som sagt så husker jeg lite av denne tiden.

På grunn av denne allergien min solgte mor og far gården, og vi flyttet tilbake til Sem – denne gangen på den andre siden av Semsbyen, hos Gunhild og Johan på deres bondegård på Lensberg. De var en av fars klienter. Her bodde vi i en leilighet i bryggerhuset, mens mor og far bygde hus på Langerød som lå på den andre siden av Semsbyen – ikke langt fra det første stedet vi bodde på Sem.

Nå gikk jeg i femte klasse på samme skole som jeg hadde forlatt snaut ett år tidligere. Jeg husker at det var litt fremmed å komme tilbake og savnet Linnestad skole i Ramnes. Mange sier at det er morsomt å treffe gamle skolevenner fra barneskolen, venner som de har vært sammen med i mange år. Jeg har aldri hatt denne tilhørighetsfølelsen og har den heller ikke i dag. For meg spiller det liten rolle hvor jeg bor. Kanskje denne stadige skiftingen av skole og venner er noe av årsaken til dette? De vennene jeg fikk i disse tre siste årene er de jeg regner som mine venner fra barne- og ungdomsårene – Odd, Håkon og Tore. Vi har ingen regelmessig omgang, men de hørte naturlig til i sølvbryllupet vårt.

Mens vi bodde hos Gunhild og Johan på gården på Lensberg hadde jeg en del plikter, og de fleste var ønskede. Kanskje morgenstellet i fjøset var noe kjedelig. Jeg måtte opp klokken fem, men kuene var varme å lene seg inntil, og jeg likte luktene og lydene. I det hele tatt var årene på gården trivelige år, og fjøsstellet var ikke hver dag og heller ikke hver kveld. Alt som skjedde på gården fikk vi ta del i, hvis vi ville. Fore kuer og griser, luke, drive kuene frem og tilbake mellom sommerfjøs og gården. Jeg var tolv, tretten og fjorten år og fikk som den naturligste del i verden kjøre lastebilen og traktoren. Jeg fikk prøve meg som purrefarmer, leie jord, plante purre, høste purre, jordslå purre i kjelleren under vognskjulet, selge purre til gartnerhallen, føre regnskap, stille ut purre og motta førstepremie som purrefarmer. 4H skulle gjøre oss voksne, tror jeg.

Vi kameratene lekte i Aulielva, badet på Smørberg, kikket på jentene og snakket om Ulf som spaserte i Semsbyen med kjæreste, mens vi bare fantaserte om dem. Ulf var sønnen til ”Såpa” som var frisøren i Semsbyen. ”Såpa” hadde fått tilnavnet da han var såpegutt hos barbereren og siden hadde han fått beholde dette tilnavnet. ”Såpa” klippet alle likedan. Jeg hadde ganske utstående ører, noe jeg ikke likte at andre kommenterte, spesielt ikke når de spurte om jeg kunne fly med dem. Derfor ba jeg om ”fyldig ved ørene”, men ”Såpa” startet med klippemaskinen nederst under ørene og førte den vertikalt oppover. Dermed ble det så godt som hårløst bak, foran og over ørene.

Somrene fra jeg var tretten til jeg var atten år ferierte vi kameratene en eller to uker i Helgeroa og Nevlunghavn. Vi hadde sommerjobber alle sammen, men arbeidsgiverne ga oss litt fri, og disse tilbrakte vi i telt i Blokkebukta i Helgeroa. Vi fikk lov til å feriere alene fra vi var tretten år, fordi en annen kamerat som heter Svein Jacob, hadde familie med sommersted der. Første sommeren måtte vi bo innenfor gjerdet til sommerstedet, men året etter fikk vi lov til å bo utenfor og slik fortsatte det. Jeg tror vi ble betraktet som snille og ordentlige gutter, selv om vi etter hvert ble svært opptatt av jentene fra Oslo.