FØRSTE FLYTTING
Da onkel Arne og tante Edit overtok gården, måtte vi flytte. Det passet nok bra, fordi far jobbet som melkekontrollør og regnskapsfører for bønder, og klientene hans lå hovedsakelig til på andre siden av Tønsberg. Dermed flyttet vi til Sem i en leilighet på grensen mot Stokke. Familien Ellefsen som eide huset, var svært hyggelig, og de hadde dusj i kjelleren. Denne hadde vi anledning til å bruke en gang i uken. Ellefsen var hvalfanger, og fru Ellefsen var en trivelig og svært rund dame – rund både i humør og skikkelse. Familien Ellefsen besto av mor, far, en gutt og to jenter, så huset ble velfylt med fem mennesker i første etasje og fire mennesker i annen etasje.
Fire mennesker i annen etasje? Jeg har jo helt glemt å fortelle at jeg fikk en bror, Roar, mens vi bodde på Nøtterøy. Han ble født da jeg var seks år, så han var egentlig for liten til å regnes med før vi flyttet til Sem. Men der ble han stadig større og likte å bli sunget for. Jeg var nok en ertekrok og elsket å synge ”en villand svømmer stille”. Da jeg kom til der andungen ble skutt - ”en jeger går og bøyer seg”, begynte Roar å gråte. Jeg tror han likte å gråte, for så godt som hver kveld ba han meg synge om denne anda som ikke fikk leve.
Å flytte betydde jo også å skifte skole. Sem skole var mye større en lille Skjerve skole på Nøtterøy. Jeg fikk en flink lærer som het Brendbekken. Han var glad i blokkfløyte hvilket jeg ikke var, men han måtte ha vært god til å påvirke for jeg kan ennå spille ”O Du Herlige”. Han stimulerte meg også til å skrive, og det likte jeg mye bedre.
Jeg husker egentlig ikke så mye fra tiden vi bodde hos Ellefsen. Jeg husker vi kriget i skogen med pil og bue, at vi en tid var uten vann og måtte gå ut i skogen for å gjøre fra oss. Jeg husker jeg lekte med en gutt som het Kollbjørn. Han var glad i å skyte gjedde på Akersvannet. Faren drev Ysteriet og solgte melkeprodukter i Semsbyen, og på den andre siden av veien drev onkelen fiskeforretning.
ANDRE FLYTTING
Etter et par tre år hos Ellefsen kjøpte mor og far bondegården ”Freste Gård” i Ramnes. Dette betydde skoleskifte på nytt. Denne gangen het skolen Linnestad skole. Den besto av et vanlig bolighus der første etasje var delt i to rom. Første til fjerde klasse holdt til i ett rom og femte til sjuende i et annet rom.
Læreren vår het Nyhus. Han ble senere skolesjef i samme kommune. Nyhus var svært grei. Var været pent, fant han fort ut at vi hadde mye bedre av å bruke kroppen enn å sitte inne. Dermed brøt han av undervisningen og dro oss med ut på ski uten staver. ”Det er slik vi lærer balanse”, sa han. Nyhus var veldig snill med karaktersetting, så karakterene mine ble raskt meget gode.
Jeg var stolt av gården vår. Til den hørte en egen gammel jernbanestasjonsbygning med plass til en fem seks mennesker og et vanntårn som ble brukt til å fylle damplokomotivene med vann.
Våningshuset vårt var svært innholdsrikt i forhold til det vi var vant med fra før. Kjøkkenet var kjempestort – langt og med vedkasse ved siden av ovnen der vi kunne sitte og føle varmen fra ovnen.
Nærmeste nabo var ordføreren, Melbostad, hvilket også var veldig ”kart”, og vi hadde stort uthus som far blant annet skulle fylle med høner. Vi hadde også traktor og førti mål jord som jeg vet far elsket å jobbe med. Dette med å drive gård var svært viktig for ham.
Vi flyttet til Ramnes om høsten og hadde en fantastisk vinter med mye snø. Den raskeste måten å komme til skolen på, var å bruke skiene. Jeg syntes det var deilig å kjenne vinden og snøen mot ansiktet når jeg gikk til skolen. Vinden ja – det blåste alltid på Freste. Det var flatt og vinden sveipet over jorder og vei. Få minutter etter at veiene var brøytet, var de igjen borte under snøen. Fetteren min, Jan, var kommet hjem fra sjøen og bodde mye hos oss den vinteren. Han elsket å gå på ski og fortalte meg at jeg bodde i et Paradis.
Jeg elsket Freste og skolen og fikk lett kamerater. Det var et svært inkluderende samfunn, og jeg ble som en selvfølge medlem av 4H og IOGT. Andre organisasjoner for ungdom tror jeg ikke fantes i den delen av Ramnes.
fredag 19. juni 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar