KRIGSRISIKOTILLEGG VAR POPULÆRT

Thorsholm var en liten tankbåt, så liten at vi lett kom inn til små byer, opp i elver og nær der folk var. Den var også utstyrt med mange små tanker, slik at vi kunne bringe med oss flere forskjellige oljeprodukter samtidig; blant annet drivstoff for fly og helikoptre. Det var Shell-BP som bestemte hvor vi skulle. Da var det naturlig at vi ble sendt dit oljeselskapet fikk best pris for produktene, og de stedene var blant annet der det var krig.

Lille-Aden var en engelsk koloni som nå heter Sør-Jemen. De engelske kolonihaverne var i ferd med å bli kastet ut, og vi losset mens helikoptrene hang over byen og skjøt ned i gatene. Jeg syntes dette var skikkelig spennende og misunte Kvarten som måtte i land til lege.

Det var få om bord som hadde noe imot disse fraktene i og med at vi fikk krigsrisikotillegg som var alt fra dobbelt til tredobbelt lønn. For meg som var radiooffiser var det særdeles fordelaktig siden jeg ofte hadde 24-timers radiovakt. Dette betydde tre åttetimers vakter hvert døgn pluss krigsrisikotillegg som kunne være helt opp til seks dagslønner i tillegg – avhengig av risikonivået. Flere ganger medført dette at jeg fikk opp til ni dagslønner for hvert døgn vi var inne i risikosonen.

Lagos River i Nigeria var et annet krigsområde som vi besøkte. Vi losset i Port Harcourt som ligger oppe i Bonny River i Nigerdeltaet. Der var det krig mellom det selvutnevnte landet Republic of Biafra og Nigeria. Vi merket ingen ting til krigen, men vi fikk allikevel krigsrisikotillegget. Det jeg husker mest av fra Port Harcourt, var bananene. Vi lå ved en elvebredd og fikk besøk av jungelfolket som solgte svære bananstokker med de nydeligste bananene som tenkes kunne. Ulempen var at de fleste av oss gikk og fjertet ukontrollert i flere uker etterpå – så lenge vi hadde bananer.

Et tredje krigsområde var seksdagerskrigen mellom Israel og Egypt. Vi gikk inn i Suezkanalen nordfra som en del av en konvoi mens det var fred og harmoni. Midt inne i kanalen ligger en kunstig innsjø som heter Great Bitter Lake og rett før vi kom dit, angrep israelske fly de egyptiske flybasene rundt oss. Dermed ble konvoien stoppet, og vi ble liggende der inne i seks døgn. Kun en fransk båt i konvoien ble truffet av skudd. Det syvende døgnet gikk vi ut for egen maskin siden losen hadde forlatt oss for å ta vare på familien sin. Han hadde fått telefon fra kona si som fortalte at sønnen deres på åtte år hadde fått tak i farens rifle med ammunisjon og hadde løpt ut i gatene for å sloss mot israelerne.

Fjorten båter ble liggende igjen inne i Great Bitter Lake i åtte år og ble etter hvert kalt ”The Yellow Fleet”, fordi de etter som årene gikk ble dekket av sand.
Jeg sto om bord i Thorsholm i nesten to år og hadde mange flotte opplevelser fra mange steder i Afrika, Syd-Amerika, USA, Canada og Europa. Jeg var jo bare nitten, tjue og tjueen år og hadde som tidligere fortalt aldri hvert utenlands før og de absolutte hyggeligste stedene var Mombasa i Kenya og en landsby i Trinidad der jeg begge steder kom i svært god kontakt med den lokale befolkning. Flere ganger var jeg så heldig at vi ble liggende i flere dager og kunne bli i land noen døgn, siden det var ulovlig å bruke radiostasjonen etter at vi var innklarert av de lokale myndighetene.