Fra så langt tilbake som jeg kan huske har jeg vært opptatt av bøker

Fra så langt tilbake som jeg kan huske har jeg vært opptatt av bøker

Min nye røde sykkel og brukkne armer

Min nye røde sykkel og brukkne armer

Vannet var viktig på Nøtterøy

Vannet var viktig på Nøtterøy

Mitt første skoleår

Mitt første skoleår

Mye var farlig da vi var små

Mye var farlig da vi var små

Dagens start og om mine tremenninger

Dagens start og om mine tremenninger

JESUS VAR MØRKHUDET og ANTIGUA

JESUS VAR MØRKHUDET

Mange påstår at Jesus må ha vært mørkhudet siden han bodde der historien sier at han bodde.

For noen dager siden hørte jeg i radio at de fleste forskere nå er enige om at hele menneskeheten i utgangspunktet var mørkhudet og bodde der temperaturen var så god at de kunne gå uten klær. Etter hvert trakk menneskene lenger mot nord der det var mindre sol og lavere temperaturer, og huden ble stadig lysere for at kroppen skulle kunne produsere nødvendige vitaminer.

I Guatemaltekiske kirker er Jesus sort slik jeg tror han var. Det er bare å se på bildet der han henger på korset.

ANTIGUA

Vi kjører fra Tikal ut på ettermiddagen, og stopper i Flores siden vi har god tid før flyet går. Antonio viser oss rundt i byen, blant annet fengselet. ”Der har jeg vært mye”, sier han. Jeg spør hvorfor og han smiler: ”Fighting”.

Litt senere på dagen flyr vi tilbake til Aeropuerto Aurora. Det er mørkt når vi kommer, og vi finner ikke busstransport, så vi ender med å kjøre drosje til den gamle hovedstaden Antigua som egentlig har det flotte navnet Ciudad de Santiago de los Caballeros de Goathemalan eller La Antigua Guatemala (det gamle Guatemala) eller bare Antigua.

Her bor vi på to forskjellige hoteller. Det første er byens flotteste hotell, det eldste og nylig oppusset. De har ledig rom kun for en natt, så dagen derpå må vi ut i byen for å lete etter et annet.

De fleste hotellene er ikke veldig synlig med kun en alminnelig tett port ut til gaten. Inger Johanne har søkt opp et anbefalt hotel før vi dro hjemmefra, og vi spør folk vi ser på gaten om de vet hvor hotel Asjemenou ligger, og vi får hjelpen vi trenger.

Vi banker på en port og den åpner seg. En svært alvorlig resepsjonist tar imot, og dette blir hotellet vårt mens vi bor i Antigua. Innenfor porten møtes vi av en patio med planter og vann omkranset av lave hus. Langs den ene siden av patioen ser vi bord og stoler der maten serveres, og i midten er det plass slik at Sofia kan sole seg.

Rommene våre har ikke glassvinduer, og lampen i taket er en gammel julestjerne, men vi kan lukke vindusåpningen ved hjelp av treskodder og lampen gir nok lys. Vertskapet er Claudio og Edurne. Han kommer fra Italia og hun fra hovedstaden der vi bodde de første dagene. Edurne var den som gjorde oppholdet spesielt fint.

Bugårdsdammen, snø, Jon Eddy og Nøkken.

Bugårdsdammen, snø, Jon Eddy og Nøkken.

Vi kan vel ikke trekke ut soldatene våre fra Afghanistan eller kan vi?

Vi kan vel ikke trekke ut soldatene våre fra Afghanistan eller kan vi?

Obama, Nobels fredspris, Jaglands tale og Helga Pedersens pels.

Obama, Nobels fredspris, Jaglands tale og Helga Pedersens pels.

Småtanker fra Sandefjord

Småtanker fra Sandefjord

Bugården i Sandefjord

Bugården i Sandefjord

BESTEFAREN MIN ER FRA TØNSBERG

At verden ikke er stor, fikk vi nok en bekreftelse på i mens vi oppholdt oss i hovedstaden, Ciudad de Guatemala. Vi besøkte et av byens største varehus, Centro Commercial Los Próceres.

Vi sitter ved et bord på et åpent spisested ved siden av et varehus. Servitøren som kommer til bordet vårt, spør hvor vi kommer fra. Vi svarer Norge, og han svarer at bestefaren hans er fra Tønsberg.

Da vi skal gå, spør jeg om vi skal hilse til noen i Tønsberg, og han svarer at det ikke er så viktig. ”Jeg var der i fjor”, svarer han.